Galvaniserte plater er utsatt for sprekker før sveising. Hvordan kan en slik situasjon oppstå? Derfor må vi først forstå årsakene til sprekker for å finne årsaken og unngå ulykker.
Sinklaget rundtGalvanisert stålsveising forårsaker oksidasjon (produserer ZnO) og fordampning under påvirkning av lysbuevarme, og fordamper for å avgi hvitt støv og damp, og danner dermed ventiler under sveising. Jo større sveisestrømmen er, jo mer alvorlig er fordampningen av sink, og jo større følsomhet er ventilen. Ved sveising med sveisetråd av titantype eller titankalsiumtype vil det ikke lett dannes ventiler innenfor middels strømområde. Ved sveising med sveisetråder av metylcellulosetype og lavhydrogentype dannes det lett luftventiler under både små og store strømmer. Den andre sveisetrådvinkelen bør kontrolleres innenfor området 40 grader til 75 grader så mye som mulig.
For det andre, når buesveising brukes til å sveise galvaniserte stålplater, blir sinklaget rundt det smeltede bassenget oksidert til ZnO under påvirkning av lysbuevarme og fordamper, og produserer en stor mengde støv. Det må derfor vedtas gode naturlige ventilasjonstiltak. Under de samme sveiseforholdene er mengden støv som genereres ved sveising med sveisetråd av titanoksidtype lavere, mens mengden støv som genereres ved sveising med sveisetråd av lavhydrogentype er stor.
Sveisestrømmen til galvanisert stålsveising er relativt høy, og ZnO som produseres under oppvarmingsprosessen er ikke lett å unnslippe, noe som lett kan forårsake ZnO sveisetumorer. ZnO er stabil og har et smeltepunkt på 2500 grader. Store og små biter av ZnO-sveiseknuter har en svært negativ innvirkning på sveiseplastisk deformasjon. Når titanoksid sveisetråd brukes, er ZnO finfordelt og har liten innvirkning på plastisk deformasjon og styrke. Ved bruk av sveisetråd av metylcellulose eller hydrogentype er ZnO i sveisingen stor og mer, og sveiseegenskapene er dårlige.
