Dannelsesmekanismen til varmgalvaniseringsbelegg
Varmgalvaniseringer en metallurgisk reaksjonsprosess. Fra et mikroskopisk perspektiv er varmgalvaniseringsprosessen sammensatt av to dynamiske balanser: termisk balanse og sink-jern utvekslingsbalanse. Når et stålarbeidsstykke senkes i smeltet sinkvæske ved ca. 450 grader, absorberer arbeidsstykket ved romtemperatur varmen fra sinkvæsken. Når den når over 200 grader, blir interaksjonen mellom sink og jern gradvis åpenbar, og sink trenger inn i overflaten av jernarbeidsstykket.
Når temperaturen på arbeidsstykket gradvis nærmer seg temperaturen til sinkvæsken, dannes legeringslag som inneholder forskjellige proporsjoner av sink og jern på overflaten av arbeidsstykket, og danner en lagdelt struktur av sinkbelegget. Etter hvert som tiden går, viser forskjellige legeringslag i belegget forskjellige veksthastigheter. Fra et makroperspektiv manifesteres prosessen ovenfor ved at arbeidsstykket senkes ned i sinkvæsken og sinkvæskeoverflaten koker. Når sink-jern-reaksjonen gradvis blir balansert, roer sinkvæskeoverflaten seg gradvis ned. Arbeidsstykket løftes ut av sinkvæskenivået, og når temperaturen på arbeidsstykket gradvis faller under 200 grader, stopper sink-jernreaksjonen, det varmgalvaniserte belegget dannes og tykkelsen bestemmes.
Krav til varmeforsinkende beleggtykkelse
Faktorene som påvirker tykkelsen på sinkbelegget inkluderer hovedsakelig: basismetallsammensetning, overflateruhet av stålet, innhold og fordeling av aktive elementer silisium og fosfor i stålet, indre spenninger i stålet, geometriske dimensjoner på arbeidsstykket og varmt -Dip galvaniseringsprosess.
Gjeldende internasjonale og kinesiske varmgalvaniseringsstandarder er delt inn i seksjoner i henhold til tykkelsen på stålet. Den gjennomsnittlige tykkelsen og lokale tykkelsen på sinkbelegget bør nå den tilsvarende tykkelsen for å bestemme anti-korrosjonsytelsen til sinkbelegget. Arbeidsstykker med forskjellige ståltykkelser krever forskjellige tider for å oppnå termisk balanse og sink-jern utvekslingsbalanse, og tykkelsen på belegget som dannes er også forskjellig. Gjennomsnittlig tykkelse på belegget i standarden er basert på erfaringsverdien for industriell produksjon av ovennevnte galvaniseringsmekanisme, og den lokale tykkelsen er den empiriske verdien som kreves for å ta hensyn til den ujevne tykkelsesfordelingen til sinkbelegget og kravene til korrosjonsmotstanden til belegget.
Derfor har ISO-standarder, amerikanske ASTM-standarder, japanske JIS-standarder og kinesiske standarder litt forskjellige krav til sinkbeleggtykkelse, men de er stort sett de samme.
Rollen og påvirkningen av varmgalvaniserende beleggtykkelse
Tykkelsen på det varmgalvaniserte belegget bestemmer anti-korrosjonsytelsen til de belagte delene. For en detaljert diskusjon, se vedlagte data levert av amerikanerenVarmgalvaniseringAssosiasjon. Brukere kan velge en høyere eller lavere sinkbeleggtykkelse enn standarden.
For tynne stålplater med glatte overflater under 3 mm er det vanskelig å få tykkere belegg i industriell produksjon. I tillegg vil tykkelsen på sinkbelegget som ikke står i forhold til tykkelsen på stålet påvirke bindekraften mellom belegget og grunnmaterialet og utseendekvaliteten til belegget. Et for tykt belegg vil føre til at belegget får et grovt utseende og lett flasses, og de belagte delene vil ikke være i stand til å motstå kollisjonen under transport og installasjon.
Dersom det er flere aktive elementer silisium og fosfor i stålet, vil det være svært vanskelig å få et tynnere belegg i industriell produksjon. Dette er fordi silisiuminnholdet i stålet påvirker vekstmodusen til legeringslaget mellom sink og jern, noe som vil føre til at sink-jernlegeringslaget vokser. Det vokser raskt og skyver ζ-fasen til overflaten av belegget, noe som gjør at overflaten av belegget blir ru og matt, og danner et mørkt belegg med dårlig vedheft.
Derfor er det, som diskutert ovenfor, usikkerhet i veksten av det galvaniserte laget. Det er ofte vanskelig å oppnå et visst område av beleggtykkelse i faktisk produksjon. Tykkelsen spesifisert i varmgalvaniseringsstandarden er en empirisk verdi generert etter et stort antall eksperimenter. Den tar hensyn til ulike faktorer og krav og er mer rimelig.
